Styrt beinregenerasjon

Styrt beinregenerasjon består av en rekke prosedyrer som muliggjør å rekonstruere benstrukturer og funksjoner av tapte tannvev. Takket være det eliminerer vi alle anatomiske begrensninger ved å skape gode forhold for å innsette implantat og andre protetiske erstatninger.

Dersom det ikke finnes nok benvev som er nødvendig for å innsette implantat, rekonstruerer vi vevet gjennom transplantasjon av pasientens eget ben, eller benskapende preparater.

Avhengig av bentap der hvor implantat skal innsettes, bruker vi ulike teknikker for beinregenerasjon. Når tapet ikke er stort innsetter vi implantat samtidig med en GBR- behandling. Dersom tapet er større, rekonstruerer vi bein først, og implantat innsettes om 6-9 måneder. Særlig vanskelige forhold for å innsette implantat er i bakre delen av kjeven. Taper man tenner, blir ben resorbert og sinus blir større. I tillegg har ben lav tetthett på dette området som ikke hjelper i god stabilisering av implantat.

En av kirurgiske prosedyrer man bruker i dette kjeveområdet er benaugmentasjon med sinusløft gjennom frontal sinusveggen, såkalt «åpen sinusløft». Det er benvolum og stabilitet som bestemmer om man kan innsette implantat med en gang, eller må man vente flere måneder. Litt enklere metode som brukes ved mindre bentap er såkalt «lukket sinusløft» hvor man innsetter implantat med en gang.

Forskere fortsatt prøver å finne nye metoder for regenerasjon av kjevebeinet. Stadig mer populær blir osteodistraksjon / distraction osteogenesis/ hvor man skaper et nytt ben /corticotomy/ ved en kontrollert flytting av nye benfragmenter som har blitt laget av såkalte distraktorer.

Tilstrekkelig benvolum er et forutsetning for en korrekt osseointegrasjon – derfor utvikler seg regenerasjonsteknikker veldig dynamisk, og det er stadig flere indikasjoner for implantatbehandling i slike tilfeller. Slike behandlinger gir pasienter betydelig større fysisk og psykisk komfort enn tidligere brukt metoder for protetisk behandling.

I fortiden, før utvikling av oral implantologi og kirurgiske metoder for å forberede munnhulen til en protese, måtte leger bruke eksisterende proteseunderlag uavhengig av bentaps størrelse. Resultater hadde ikke ofte vært tilfredsstillende verken for lege eller pasient.

Fremskritt innen tannbehandling i siste år har utviklet kirurgiske behandlingsmetoder som forbedrer benunderlag før planlagt implantatbehandling. Gjennombrudd på dette området har blitt utvikling av produksjonsteknologier og klinisk bruk av membraner. Denne behanlingsmetoden kalles styrt vevsregenerasjon / Guided Tissue Regeneration – GTR/. Membranen overtar benhinnens rolle ved å adskille bindevev i slimhinne fra benvev som regenererer seg. I begynnelsen beskytter membranen et blodkoagel ved en hensiktsmessig fordeling av de mekaniske kreftene som påvirker bløtvev. I dag bruker man i rekonstruksjon av benvev, ved siden av membraner (resorberende og ikke-resorberende), ulike materialer til rekonstruksjon, såkalte biomaterialer. En prosess av planlagt og kontrollert beindannelse hvor det er bentap kaller vi styrt beinregenerasjon / Guided Bone Regeneration – GBR /.

Biomaterialer deler vi i: autogene /eget bein/, allogene /demineralisert fryse-tørket bein – DFDB, fryse-tørket bein- FDB/, heterogene /f.eks. Bio-Oss ben/ og alloplastiske /keramiske,naturelle,syntetiske, bioaktivt glass, korund, polymerer/. Deres felles egenskap er bioaktivitet i bendannelse (osteogenese), stimulering til bendannelse (osteoinduksjon) eller i å skape fordelaktige forhold til beinregenerasjon (osteokonduksjon).

Det er bare et autogent ben som har osteogenetiske egenskaper – det er fortsatt best rekonstruksjonsmaterial fordi det skaper ikke noen biologiske problemer. Ved å ta ben fra munnhulen får man ofte ikke benvolum nok, dessverre. Å ta ben fra bakre delen skaper større risiko for pasienten enn en vanlig behandling. Derfor er det bare ekstrem store bentap i kjeven som gir indikasjoner til slik behandling. På grunn av dette streber forskere etter å fine bensubstitutter som er biokompatibile, har osteokonduksjon egenskaper samt evne til resorpsjon i disse områdene hvor det er nødvendig at benvevet resorberer substitutt og erstatter det med eget ben.